Prinsessa som ingen kunne målbinde

Folkeforteljinga Prinsessa som ingen kunne målbinde er samla inn og skrevet av Peder Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. Eventyra blir skrevet utan tids- og steds bestemning, og de bruker faste namn og typar i personskildringane. Typiske eventyrtrekk er gjentaking, tallene tre, fem, syv eller tolv. Eventyr begynner som oftast forteljinga med standardinnleiing ”det var en gang”. De brukte øst for sol og vest for måne”. ”Så levde de lykkelig i alle sine dagar” er ein standard måte å avslutte forteljinga på.  Forteljingane inneheld som oftast ein moral. Eksempel er at helten vinn til slutt, og skurken får straffa si.  

I eventyret brukar mange av dei typiske eventyrtrekka, som visar til at det er eit eventyr. For eksempel 3 brør, 7 gjenstandar, standardinnleiing ”det var ein gong”, ”[…] fikk prinsessa og halve kongeriket” er også ein mykje brukt setning. Eventyret er eit skjemte eventyr.

Eventyret handlar om ein konge som har ei dotter. Ho var så vrang og vrien i ord, slik det  ingen kunne målbinde henne, derfor lovde han at den som klarte dette skulle få prinsessa og halve kongeriket. Det var mange som prøvde seg, men ingen lykkast. Kongen blei lei av at dette så han sa at de som ikkje lykkast skulle bli svimerket med svijernet hans.

Per, Pål og Espen Askeladden var tre brør som ville prøve lykka, så de reiste heime frå. På vegen bort plukkar Espen Askeladden opp ulike gjenstandar, som de fleste ville sett på som ubrukelig søppel. Han fant ein død skjære unge, ein vidjespenning, ein skålbrot, to bukkehorn og ein blei. Per og Pål blir veldig irriterte på Espen, de forstår ikkje kvifor han skal dra med seg så mykje skrot.  Espen svarar berre ”Eg har slikt å gjøre, eg har slikt å føre, eg førar vel den”.

Brørne kjem fram til slottet der prinsessa bur. Både Per og Pål misslykkas i å prøve å målbinde prinsessa. Heilt til slutt går Espen Askeladden inn, han brukar de ulike gjenstandar han fant på vegen til å målbinde prinsessa. Prinsessa blir så overraska at ho ikkje hadde ord, ho blei målbunden.

Temaet og bodskapen i eventyret kan vera gjenbruk; for eksempel det andre kaster, gjenbruker han.  

Bildet er tatt fra barneteatet.no 

Dagfinn Nordbø

Al Gore

Dei Nordiske nasjonalsongane

Noregs nasjonalsong er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og har fått namnet ”Ja vi elskar dette landet”. Melodien er skrevet av Rikard Nordraak. Songen blei ferdig i 1868, mens den ble framført offentlig for første gong 17.mai 1864.

”Der er et yndig land” er Danmarks nasjonalsong, og er skrevet av Adam Gottlob Oenhlenschläger i år 1819.

Sveriges nasjonalsong heiter ” Du gamla, du fria”. Dei to første versa er skreve av Richard Dybeck i 1844. Songen ble publisert i 1910 med to ekstra vers i tillegg, skreve av Louise Ahlén. Det er, i motsetning til mange andre, aldri blitt vedtatt noko offisiell vedtak som seiar at dette er nasjonalsongen.

Samanes nasjonalsong: ”Sámi soga lávlla” er skreve av Isak Saba. Den ble skrevet og publisert i 1906, men den ble vedtatt som nasjonalsong først i 1986. 

Ein kan sjå at dei Nordiske nasjonalsongane har mange fellestrekk. Vi kan sjå ein likskap i alle nasjonalsongane, alle får frem kor fantastisk landet deira er, korleis dei elskar og forgudar det. Vi kan for eksempel sjå på korleis Sverige skriv ”vänaste land uppå jord” og om korleis dei vil leve og døy i Norden. 

Landskap er også eit tema som kjem igjen i dei fleste songane. Den samiske nasjonalsongen inneheld mykje om årstidene og været, ”Vintertid med storm og kulde, snefokk uten mål og måte”.

Dei fleste songane inneheld krig og landets historie. Vi kan sjå i den norske kor det står om den tronge tida, dei skriv om gamle kongar og om korleis folket måtte kjempa tappert i dei trasige krigane, sjølv om dei var få. Dei skriv og om korleis dei til slutt blei eit fritt land, ”men i verste nød blåøyet fridom ble oss født.”
Sverige sin nasjonalsong skild seg ut frå dei andre med at deira song ikkje inneheld noko om krigar og dårlige tidar.  

Gud kjem opp i både den norske og den svenske nasjonalsongen, der dei takkar han for å ha beskytta landet deira. I likskap til den danske så er det ingenting religiøst med i den samiske nasjonalsongen.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside