Fordypningsemnet

Jeg har valgt temaet fra eventyr til film. Da har jeg valgt to litt forskjellige eventyr, Askeladden som kapp åt med trollet og Peter Pan. Askeladden er et norsk folkeeventyr mens Peter Pan er et engelsk. Jeg er på gruppe med Åshild.  

Fortuna - Alexander Kielland

Samandrag 

Romanen ”Fortuna” ble skrive av Alexander Kielland i 1884. Hovudpersonane i romanen er Abraham Løvdahl, kona hans Clara og far hans Carsten. 

Abraham er ein person som lett lar seg lede av andre. Fru Meinich utnyttar dette med å tvinge han til å gifte seg med dottera hennes Clara. Abraham hadde ein drøm å utdanne seg innan medisin, men fru Meinich meinte at han heller måtte ta eit kortare studium, som jus.

Carsten Løvdahl tek over rolla som direktør i bedrifta Fortuna, utan nokon som helst erfaring, i heimbyen. Han gjør Abraham til daglig leder i fabrikken, som gjør at Abraham kommer nygift heim til byen.

Abraham finner ikkje det kjærlige og gode i den nye kona hans, Clara. Han finn trøst og kjærleik i den blinde ungjenta, Grethe.

Mange i byen hadde investert i bedrifta Fortuna. Dette kom av at Carsten Løvdahl lova høge rentar om dei la pengar inn i bedrifta og i aksjeselskapet.  Etter gjekk det dårligare og dårligare med bedrifta, som til slutt enda med konkurs.

Abraham og familien blir hardt ramma og mistar alt dei eig. Det var Abraham som det gjekk verst med, han fekk skulda for å ha tilrøva seg arbeidaranes pengar frå spare- og livsforsikringskassa. Sjølv om det var Carsten som hadde tatt pengane for å få bedrifta til å gå vidare.

 

Hva mener Jostein Solland med at boka gir eksempler på "globalisering"?

Romanen gjer oss eit innblikk på kva som skjer med menneskjer når ein lar seg bli styrt av pengar. Jostein Solland meinar at boka gjer oss eit eksempel på ”globalisering”, at globale krefter styrer kva som skjer i våre liv lokalt.

Nevn kort de viktigste personene, hva kjennetegner dem?

Carsten Løvdahl er ein person du kan sjå på som sleip. Han er ein med eit namn som eig mykje tillit. Han får sansen for å ha kontroll på eigen og andres formue, som gjør at han blir ein høgt aktiv direktør i bedrifta Fortuna. Carsten klarar likevel å føre bedrifta ut på tynn is, som til slutt endar med konkurs. Likevel klarar han å komme seg ut av dette utan ein skramme.  

Abraham Løvdahl er son av Carsten Løvdahl. Carsten er forbildet til Abraham og ein person han ser veldig opp til, som han derfor har problem med å sei nei til. Han har eit generelt problem med å stå opp for eigne meiningar og ønskjer som førte til at han vert gift med Clara og studerte jus i staden for medisin.  

Clara er kona til Abraham Løvdahl. Det viste seg at Clara ikkje var den kjærlige kona Abraham hadde håpa på, ho har eit veldig utstabilt humør. I motsetning til forholdet deira har ho og Carsten, far til Abraham, eit veldig godt forhold.

Kva miljø og sosiale klassar blir skildra i boka?

I boka er dei fleste hovudpersonane frå overklassen, men vi får også eit innblikk av arbeidarklassen sin oppleving av saken.  Ein får sjå korleis dei ulike sosiale klassane opplevar dei økonomiske tapa. Korleis det er arbeidarklassen som får støyten for overklassen sine feilgrep.

Kilder: Fortuna, Wikipedia

Folkevisa Torjusdøtrane

”Torjusdøtrane” er ei folkevise. Ei folkevise er ei vise som går frå folk til folk og generasjonar til generasjonar. Folkeviser blir som oftast framvist i song. Kjenneteikn på folkeviser er at dei er lange og at folk kunne de utantil. Dansing blei ofte brukt til folkevisen. Denne folkevisa har gått rundt blant folk lenge, den finnest i alle dei nordiske landa. I Noreg manglar slutten på visa, men dei som song visa, fortale korleis det gjekk til slutt. Denne visa har enderim, som for eksempel ”møy - øy”, ”ri’e - bie”.

Folkevisa ”Torjusdøtrane” handlar om Torjus som har to døtrar. Han vil ha ho eine dottera Kari med i kyrkja om morgonen. Ho vil ikkje stå opp, men etter kvart gjør ho det. Ho kler seg fint og rir inn mot kyrkja. På vegen treff ho nokon ”fantar”, som betyr skurkar. Dei spør Kari om ho vil gifte seg, eller om ho vil døy. Kari svarar at ho ikkje vil gifte seg med dei, då hogg han hovud hennes i to, slik ho døyr. Blodet som rann ut av henne begynte å brenne, dette såg dei på som eit teikn frå himmelen. Dei angra og viste dei hadde gjort ei stor synd. Dei tok henne med tilbake til Torjus der han brann fantane saman med dottera.

Bodskapen i folkevisa er nok at du ikkje skal drepe og at du får konsekvensar.

Kjelder: Norsk boka - Signatur

Prinsessa som ingen kunne målbinde

Folkeforteljinga Prinsessa som ingen kunne målbinde er samla inn og skrevet av Peder Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. Eventyra blir skrevet utan tids- og steds bestemning, og de bruker faste namn og typar i personskildringane. Typiske eventyrtrekk er gjentaking, tallene tre, fem, syv eller tolv. Eventyr begynner som oftast forteljinga med standardinnleiing ”det var en gang”. De brukte øst for sol og vest for måne”. ”Så levde de lykkelig i alle sine dagar” er ein standard måte å avslutte forteljinga på.  Forteljingane inneheld som oftast ein moral. Eksempel er at helten vinn til slutt, og skurken får straffa si.  

I eventyret brukar mange av dei typiske eventyrtrekka, som visar til at det er eit eventyr. For eksempel 3 brør, 7 gjenstandar, standardinnleiing ”det var ein gong”, ”[…] fikk prinsessa og halve kongeriket” er også ein mykje brukt setning. Eventyret er eit skjemte eventyr.

Eventyret handlar om ein konge som har ei dotter. Ho var så vrang og vrien i ord, slik det  ingen kunne målbinde henne, derfor lovde han at den som klarte dette skulle få prinsessa og halve kongeriket. Det var mange som prøvde seg, men ingen lykkast. Kongen blei lei av at dette så han sa at de som ikkje lykkast skulle bli svimerket med svijernet hans.

Per, Pål og Espen Askeladden var tre brør som ville prøve lykka, så de reiste heime frå. På vegen bort plukkar Espen Askeladden opp ulike gjenstandar, som de fleste ville sett på som ubrukelig søppel. Han fant ein død skjære unge, ein vidjespenning, ein skålbrot, to bukkehorn og ein blei. Per og Pål blir veldig irriterte på Espen, de forstår ikkje kvifor han skal dra med seg så mykje skrot.  Espen svarar berre ”Eg har slikt å gjøre, eg har slikt å føre, eg førar vel den”.

Brørne kjem fram til slottet der prinsessa bur. Både Per og Pål misslykkas i å prøve å målbinde prinsessa. Heilt til slutt går Espen Askeladden inn, han brukar de ulike gjenstandar han fant på vegen til å målbinde prinsessa. Prinsessa blir så overraska at ho ikkje hadde ord, ho blei målbunden.

Temaet og bodskapen i eventyret kan vera gjenbruk; for eksempel det andre kaster, gjenbruker han.  

Bildet er tatt fra barneteatet.no 

Dagfinn Nordbø

Al Gore

Dei Nordiske nasjonalsongane

Noregs nasjonalsong er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, og har fått namnet ”Ja vi elskar dette landet”. Melodien er skrevet av Rikard Nordraak. Songen blei ferdig i 1868, mens den ble framført offentlig for første gong 17.mai 1864.

”Der er et yndig land” er Danmarks nasjonalsong, og er skrevet av Adam Gottlob Oenhlenschläger i år 1819.

Sveriges nasjonalsong heiter ” Du gamla, du fria”. Dei to første versa er skreve av Richard Dybeck i 1844. Songen ble publisert i 1910 med to ekstra vers i tillegg, skreve av Louise Ahlén. Det er, i motsetning til mange andre, aldri blitt vedtatt noko offisiell vedtak som seiar at dette er nasjonalsongen.

Samanes nasjonalsong: ”Sámi soga lávlla” er skreve av Isak Saba. Den ble skrevet og publisert i 1906, men den ble vedtatt som nasjonalsong først i 1986. 

Ein kan sjå at dei Nordiske nasjonalsongane har mange fellestrekk. Vi kan sjå ein likskap i alle nasjonalsongane, alle får frem kor fantastisk landet deira er, korleis dei elskar og forgudar det. Vi kan for eksempel sjå på korleis Sverige skriv ”vänaste land uppå jord” og om korleis dei vil leve og døy i Norden. 

Landskap er også eit tema som kjem igjen i dei fleste songane. Den samiske nasjonalsongen inneheld mykje om årstidene og været, ”Vintertid med storm og kulde, snefokk uten mål og måte”.

Dei fleste songane inneheld krig og landets historie. Vi kan sjå i den norske kor det står om den tronge tida, dei skriv om gamle kongar og om korleis folket måtte kjempa tappert i dei trasige krigane, sjølv om dei var få. Dei skriv og om korleis dei til slutt blei eit fritt land, ”men i verste nød blåøyet fridom ble oss født.”
Sverige sin nasjonalsong skild seg ut frå dei andre med at deira song ikkje inneheld noko om krigar og dårlige tidar.  

Gud kjem opp i både den norske og den svenske nasjonalsongen, der dei takkar han for å ha beskytta landet deira. I likskap til den danske så er det ingenting religiøst med i den samiske nasjonalsongen.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Hovedside